Sterk vilje til nytenking - SOS Barnebyer
Kontakt oss

Bli en partner du også!

Fyll inn skjemaet så tar vi kontakt for mer informasjon om hva et samarbeid med SOS-barnebyer kan gjøre for deg og din bedrift.

Takk for din interesse!

Du vil snart bli kontaktet av oss. Ha en fin dag :)

Vi vil aldri gi din e-postadresse til noen andre. Det vil kun være vi som har tilgang til den. Les mer om våre vilkår

Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies) for å bedre brukeropplevelsen. Vi lagrer ingen personlige opplysninger. Ved å trykke OK aksepterer du vår bruk. Les mer

OK

Sterk vilje til nytenking

Created with Sketch.

Nytenking var grunnleggende for utviklingen av SOS-barnebyers unike omsorgsmodell. – Viljen til innovasjon gjør at vi fremdeles utvikler og tilpasser våre løsninger for å møte behovene til barn og lokalsamfunn best mulig, sier generalsekretær Bente Lier.

Legestudenten Hermann Gmeiner begeistret og forarget etterkrigs-Østerrike med sine innovative tanker om at det ville være en god investering å sørge for at foreldreløse barn fikk vokse opp i en familie, i stedet for på institusjon.

Innovasjon er viktig
Nå, nesten 70 år senere jobber SOS-barnebyer, organisasjonen han grunnla, fremdeles etter samme omsorgsmodell og prinsippet om at det beste for barn er å vokse opp i en familie.

Samtidig understreker generalsekretær i SOS-barnebyer i Norge, Bente Lier, at viljen til innovasjon og utvikling fremdeles er like sterk.

Når vi har en ambisjon om at mange flere barn skal få muligheten til å vokse opp til å bli ressurssterke mennesker, krever det fleksible løsninger og et mangfold av tiltak.
Bente Lier

– Vi ville ikke klart å oppfylle vårt oppdrag, hverken overfor barna eller samfunnet, hvis vi ikke var årvåkne og interessert i å tilpasse våre tiltak slik at de på best mulig måte møter behovene til barn og familier i ulike lokalsamfunn. Det har skjedd mye siden Gmeiner etablerte SOS-barnebyer, og vi har det siste året hatt en felles internasjonal gjennomgang av hvordan vi best skal være til stede for barn uten omsorg.

– En stabil familie er fremdeles det viktigste midlet for å sikre barn god omsorg, men måten vi jobber for å bygge sterke familier og lokalsamfunn er i stadig utvikling, sier generalsekretær i SOS-barnebyer Bente Lier. (Foto: Bjørn-Owe Holmberg)

Skal nå mange flere
Det er etablert en felles strategi for alle 135 land som er med i SOS-barnebyer internasjonalt. Målet er at enda flere barn skal få god omsorg, en stabil oppvekst og muligheten til å skape seg et anstendig voksenliv. I det ligger det at organisasjonen skal nå ut til mange flere, og samtidig jobbe målrettet for at myndigheter verden over skal oppfylle barns rett til beskyttelse og omsorg og sørge for bedre beskyttelsessystemer for barna i land der det er en mangel.

Din bedrift kan også bidra

Kontakt oss om mulighetene for et samarbeid.

Omsorg er kjernevirksomhet
Slike ambisjoner krever en optimal organisasjon. Derfor har SOS-barnebyer i 2017 hatt en gjennomgang av mer enn 1300 program, for å se hvordan de er tilpasset globale og lokale endringer som påvirker både behov og forutsetninger, forteller Lier.

–  Hovedpunktene i gjennomgangen har vært at vi, i alle våre program, skal ha barnas behov som det viktigste, og at det er omsorg som er vår kjernevirksomhet. Det innebærer også at vi har vært nødt til å se på om det er tiltak vi heller bør overlate til andre aktører, for å bruke vår kapasitet og kompetanse inn mot barn uten omsorg. Gjennom resultatbasert ledelse kan vi sikre at vi hele tiden etterprøver at de tiltakene vi har er effektive, skaper endring for barn og bidrar til samfunnsutvikling.

Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Utfasing og fleksible løsninger
Bente Lier forteller at resultatet av gjennomgangen og den nye strategien vil være at enkelte tiltak og program fases ut eller overlates til andre.

– Der SOS-program som skoler, barnehager og medisinske sentre kan overføres til myndighetene eller andre aktører, vil det frigjøre ressurser vi kan bruke på å sikre omsorg til flere. Men ingen barn blir overlatt til seg selv eller fratatt skole- eller helsetilbud. All utfasing skjer i samråd med myndigheter og andre aktører, understreker Lier.

FNs retningslinjer for alternativ omsorg, som SOS-barnebyer i sin tid var en viktig bidragsyter til, har de senere årene ført til deinstitusjonalisering og et økt fokus på at barn skal få vokse opp i en familie, og helst sin egen. Det påvirker måten SOS-barnebyer arbeider på flere steder.

Uansett hvor gode vi blir på forebygging, vil det alltid være barn som trenger en ny familie.
Bente Lier

– Når vi har en ambisjon om at mange flere barn skal få muligheten til å vokse opp til å bli ressurssterke mennesker, krever det fleksible løsninger og et mangfold av tiltak. For noen barn er den beste løsningen et hjem i en SOS-familie, for andre er det bedre at vi styrker den familien de allerede har.  Vi ser også at det i mange tilfeller er barn i alternativ omsorg som har biologisk familie som med støtte og oppfølging kan gi dem god omsorg. Da kan det være riktig at barna flytter fra SOS-familien eller fosterfamilien til sin biologiske familie, når den er blitt i stand til å sikre god omsorg.

SOS-familier bor samlet og spredt
Også organisering av SOS-barnebyers omsorgstilbud i SOS-familiene er i utvikling. Noen SOS-familier bor i en barneby, andre bor i vanlige nabolag.

– Uansett hvor gode vi blir på forebygging, vil det alltid være barn som trenger en ny familie. Vi vet at vår omsorgsmodell fungerer, og den er fremdeles kjernen i vårt arbeid. Samtidig utvikler vi praktiske løsninger, slik at de er optimalt tilpasset lokale behov og utviklingen for øvrig. Flere steder er det nå SOS-familier som bor i leilighet eller hus i allerede eksisterende nabolag. De får fremdeles tett oppfølging, men de får en større nærhet til et lokalmiljø, som blant annet kan gjøre overgangen til et selvstendig voksenliv enklere. Dette vil være den beste løsningen for noen, og det varierer fra land til land og område til område hva som er mest hensiktsmessig.

Få mer kunnskap om våre bedriftssamarbeid

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Takk for din påmelding!

Du vil snart motta nyheter om våre partnerprogram på e-post. Ha en fin dag :)

Vi vil aldri gi din e-postadresse til noen andre. Det vil kun være vi som har tilgang til den.

Les mer om våre vilkår

Innovasjon også i Norge
SOS-barnebyer driver også utvikling innen barneomsorg i Norge. I samarbeid med norske kommuner har vi etablert omsorgsmodeller spesielt rettet mot søsken i barnevernet og enslige mindreårige flyktninger, sier Bente Lier.

– Da vi startet arbeidet for barn i Norge, var det blant annet for å bidra til at flere søsken skulle få vokse opp sammen i fosterhjem. I prosjektet Under samme tak jobber vi sammen med tre norske kommuner for å utvikle en modell kommunene selv kan ta i bruk. Modellen er inspirert av SOS-barnebyers omsorgsmodell, på samme måte som familiehjemsmodellen i prosjektet Våre nye barn. Her får barn som har flyktet alene til Norge, omsorg i en familie.

Norge nest største bidragsyter
SOS-barnebyer Norge er den nest største bidragsyteren til SOS-barnebyers internasjonale innsats, blant annet takket være nær 130 000 faddere. Generalsekretæren mener dette skyldes at barns rett til omsorg er veldig godt forankret i den norske befolkning. Likevel er det viktig med innovasjon også på innsamlingsfeltet.

– I 2017 overførte vi 473 millioner kroner fra Norge, og over 90 prosent av dette er private innsamlede midler. Vi har en sterk posisjon og behovet for å sikre barn omsorg har en sterk gjenklang hos det norske folk, men skal vi nå målene våre om å nå ut til enda flere barn, trenger vi også enda flere støttespillere. Og da må vi tenke nytt også her. Jeg har tro på at vi skal klare å nå de ambisjonene vi har satt for vårt arbeid, og at resultatet blir vekst og utvikling for både mennesker og samfunn.

Tilbake Created with Sketch.